10. Handlegata 1920

Handlegata 1920,


Handel og vandel de første årene


Samtidig med den raske veksten i byen fra 1906 utviklet det seg raskt et allsidig handelstilbud. Mange av de mest kjente virksomhetene etablerte seg i den delen av Storgata gjengitt på tegningen. Det kom handelsfolk fra fjernt og nært som var villig til å satse på stedet. Med stor optimisme gikk man i gang med å bygge forretningsgårder og fylle opp lagrene for den stadig voksende befolkningen. Det gikk greit de første årene når antallet arbeidere ved Sydvaranger steg fra 0 til 1300. Det skulle dessverre ikke vare lenge. Det gikk meget dårlig for verket etter første verdenskrig og langt inn i 20 årene, med 1925 som det verste året og full stans. Antall ansatte synker brått til 167. I disse årene var det mange handelsvirksomheter som gikk konkurs.

Noen virksomheter har imidlertid fulgt oss i generasjoner og er kjente navn for mange av oss som vokste opp etter krigen. En av de første som registrerte sin forretning på Kirkens var H.F. Esbensen. Han startet opp i 1906 og bygde egen gård nederst i Storgata. Første bestyrer var H.F. Hansen som omkom ved hurtigruta Richard Withs krigsforlis i 1941. Olav Brevik overtok etter ham i 1941.


I 1907 kom Gunnar Olsen Ramberg til byen fra Numedalen og startet opp en forretning sammen med Lars Paulgaard.  I 1915 tok samarbeidet slutt, Ramberg startet for seg selv og bygde et flott forretningsbygg i Storgata. Vi ser huset som det andre på høyre side. Hans kollega Paulgaard gav seg ikke og startet opp på nytt under ledelse av Lars Vebjørnsen. Senere ble forretningene drevet videre av Rolv Ramberg og Vebjørn Vebjørnsen, kjente personer for alle som vokste opp på Kirkenes etter krigen.

 

Gullsmed I.H. Andreassen fra Troms startet opp sin virksomhet i 1908 og i 1914 satte han opp sin store karakteristiske forretningsgård med flotte takarker og tårnspir som vi ser litt av til høyre i bildet. Andreassen som tidligere var handelsreisende for en gullsmed i Tromsø ble nå eier av en allsidig forretning med kolonial, stentøy og stor utvalg i sølv- og gullvarer. Det var stort behov for bevertningssteder og overnattingsteder i anleggsperioden. I Gullsmedgården bodde en periode 150 mann og i kjelleren var det kafe med plass til 60 og delvis overnatting.

I 1907 kom Mangor Nilsen fra Evenes til byen som håndverker og maler. Han gikk imidlertid rask over i kjøpmannsyrket og startet i 1913 sin Bok- og Papirhandel som etter krigen ble den ledende på sitt område i byen. Han startet opp i Gullsmedgården, drev en periode i det som ble kalt Børjeson-gården. Kanskje Storgatas flotteste bygg med sitt runde hjørne og tårn. Etter en tid bygde han en ny moderne forretningsgård der bokhandelen fortsatt ligger. Mangor Nilsen var også bilforhandler for Ford og eide flere forretningsbygg i byen.


En annen kjent handelsfamilie er etterkommerne etter Romsdalingen Bernt Hamre. Han startet sin herreekvipering i Gullsmedgården i 1921, senere flyttet han til Søren Fallmoes gård i Storgata. Etter min oppfatning kanskje det vakreste huset i Storgata, kjent for sin gresk ortodoks inspirerte kuppel. Etter Bernt overtok sønnen Oddvar og hans kone Haldis (Helga?). Kjente folk for all som vokste opp etter krigen. Dette er eneste forretningen, jeg kjenner til, som drives i 3-generasjon.

Sentralt i bildet er en av byens mange vognmenn på den tiden. Flere Vognmenn, som Hans Nilsen (Soot Hans), Bernhard Eriksen og Bye, hadde stall og bolig midt i dr. Wessels gate. Mange husker og har gode minner knyttet til Hinke, Stokvold og Bestefar (klengenavn) som fraktet koks og bygningsvarer med hest og slede etter krigen.

Boken om Sør-Varanger Handelstandsforenings, utgitt i 1983, har vært min viktigste kilde. Boken forteller, på en interessant måte, en viktig del av byens historie og til mange av personene som ble avgjørende for utvikling av byens forretningsliv. 

Min første tegning av Storgata var basert på bilder fra slutten av 30-tallet. Dette motivet er hentet fra de vanskelige 20-årene.


Hilsen

Trygg Hølvold