5. Utsikt over Kirkenes

Utsikt over Kirkenes

En sommer dag 1935

 

Denne tegningen som jeg tegnet i 1990 ble presentert i Sør-Varanger Avis samme år.

I år avslutter jeg arbeidet med den siste av 10 tegninger i serien med små historiske tekster knyttet til tid og sted. Jeg har på denne måten forsøkt å formidle den spennende og på mange måter dramatiske historien som fortsatt preger vår kommune. All informasjon jeg har formidlet er å finne i historiske skrifter som er utgitt om Sør-Varanger og spesielt Kirkenes. Gjennom tegning og tekst har jeg søkt å leve meg inn i tiden og forestille meg hvordan det var når mine besteforeldre etablerte seg her omkring 1910 og mine foreldre vokste opp på 30-tallet.

Jeg avslutter arbeidet mitt med stor respekt for hvordan folk på Kirkenes i felleskap har taklet og løst utfordringene opp gjennom tidene. Når man nå igjen er man rammet av nye tunge utfordringer vil generasjoners erfaring bidra til at man også denne gang finner løsninger.

På denne tegningen tenker jeg at jeg er tilbake på en varm sommer dag i 1935. Ser dere nøye etter kan dere se at folk har hengt ut masse tøy på snorene og selv trukket ut i gater og hager. De nyter det gode været og optimismen som på den tid preget driften ved Sydvaranger.

Kirkenes fremstår på dette tidspunkt som et velordnet og velstelt sted med mange vakre bygninger og hager. Når vi ser tilbake på utviklingen av byen, fra 1906 fram til 1935, oppdager man en dramatisk historie preget av eksplosiv vekst og økonomiske kriser om hverandre.

Det var stille og nesten ingen ting skjedde i området før anleggsperioden til Sydvaranger startet i 1906. Fra den tid strømmet folk til fra alle kanter av landet i slikt omfang at man knapt rakk å bygge husrom til alle. Men det gikk ikke mange årene før Kirkens fant sin form, selv om standarden på veier og hus var meget dårlig langt inn i 20-årene.

Tiden fram til første verdenskrig var preget av fremgang og vekst. I 1913 var det hele 1150 ansatte ved verket. Siden fulgte nesten 20 år preget av alvorlige økonomiske kriser. Utviklingen av byen fikk lide sterkt i denne perioden og mange hus ble derfor stående halvferdige. Folk og bedrift hadde nok med å overleve og alle opplevde store belastninger i denne tiden. Noe som samtidig knyttet folk sterkt sammen om å sikre fremtiden for bedriften og samfunnet.

Vanskelighetene endte i konkurs og refinansiering for Sydvaranger i 1927. Noen år senere gikk man igjen inn i lysere tider og folk satte i gang med å gjøre ferdig og utbedre hus og hager.

Byen var på sitt aller flotteste når krigen rammet stedet og ble nærmest utslettet gjennom de mange bombeangrepene og tyskernes nedbrenning.

De mest dominerende bygningene på tegningen er Dampsentralen, Skolen og Kirken i bakgrunnen. Litt til høyre kan man se Malmklang som en lang hvit vegg, litt til venstre derfra ser man Tusenhjemmet. Sentralt i tegningen er også arbeiderboligene «Gråbrakkene» i området som i dag er Kvartalet.

 

Trygg Johan Hølvold

 

Copyright © All Rights Reserved