8. Sydvaranger

AS Sydvaranger

Etableringen av Sydvaranger var et imponerende industriprosjekt

 

Mye er skrevet om AS Sydvarangers første år og spesielt om dårlige boligforhold for arbeiderne, arbeidsulykker, streiker og streikebryteri. Dette er en viktig del av vår lokale historie. Det er imidlertid ikke skrevet like mye om Sydvaranger som industriprosjekt. Først når jeg leste Oscar Torgersruds artikkel om Sydvaranger, i Historielaget bok nr.3 om Sør-Varanger samfunnet, ble jeg klar over de enorme utfordringene etableringen og de første driftsårene representerte for de som hadde oppgaven med å gjennomføre prosjektet. Med en mengde ny teknologi, ingen lokal infrastruktur og uten de samfunnsmessige støttesystemene vi har i dag var det imponerende og gjennomføre utbyggingen på litt mer enn 3 år. På mange viss vel så imponerende som de største offshore prosjektene vi har opplevd i vår tid.

I 1866 fant og registrerte bergmester T. Dahl jernmalm i Syd-Varanger. Det fantes imidlertid ikke teknologi for utvinning av vår jernfattige malm på den tiden.

Christian Anker fra Halden engasjerte seg i mulighetene for å utvinne malm i Finnmark. Han kjøpte opp flere skjerp i Finnmark, deriblant funnene i Syd-Varanger.

I 1905 godkjente staten Chr. Ankers plan for utvinning av malmen. Den 12.januar 1906 ble selskapet AS Sydvaranger stiftet. Kommunen skiftet av den grunn navn til Sør-Varanger. Den første prøvemalmen fra Bjørnevatnet på 100 tonn ble fraktet med hest og slede ned til Langfjorden, videre til Kirkenes og så med båt helt til Luleå for testing. Nyheten om jobbmuligheter spredde seg rask og Kirkenes ble invadert av kvinner og menn fra hele landet på jakt etter jobb. Hele arbeidslag, den såkalte «busen» kom oppover for å delta i arbeidet. Det var nok mye takket være «busen» at fagforeningen Nordens Klippe ble stiftet allerede i 1906.

I stor hast ble det bygget boliger til arbeidere og ingeniører. Allerede etter vel 3 år, i juli i 1910, kjørte det første malmtoget fra gruva til separasjonsverket og første last ble sendt ut fjorden.

Baksiden av medaljen var mange alvorlige arbeidsulykker de første årene og bedriften ble sterkt kritisert for mangelfult sikkerhetsarbeid. Det er flere av oss som har vokst opp med bestefedre og fedre med store skader fra arbeidsulykker. Når man i dag leser om alle utfordringene i perioden mellom 1910 og 1930 oppleves det som et mirakel at bedriften overlevde. I siste del av 30-årene fikk imidlertid virksomheten og Sør-Varanger samfunnet oppleve en betydelig økonomisk vekst. 1938 var bedriftens beste driftsår med eksport av 900 000 tonn malmprodukter. Så kom krigen og alt endret seg. Produksjonen stoppet i 1942 og verket ble gradvis helt ødelagt av russiske bombeangrep. Tyskerne ødela det som var igjen under sin tilbaketrekning. Gjenoppbyggingen kom i gang for fult i 1948, da med staten som betydelig eier. På 50-tallet gikk Sydvaranger og Sør-Varanger inn i det som kanskje står tilbake som de beste årene i bedriftens og kommunens historie.

Jeg anbefaler alle å lese Historielagets bok fra denne perioden.

Trygg Johan Hølvold

 

Copyright © All Rights Reserved